Matematiske formler and criminals who want to kill you in your sleep...not

Jeg følte av en eller annen grunn plutselig for å oppdatere bloggen min, så da la jeg fort fra meg mattebøkene (sitter og øver til prøve i morgen) og tenkte at shit au, når man først blir grepet av lysten, får man handle også.

Det skjer ikke egentlig så mye for tiden, meste er skolestuff og sånt. Jeg fikk 6 på engelskpresentasjonen min, da. Merkelige greier egentlig, jeg hadde kun sovet tre timer den natten og var så godt som død. Syntes presentasjonen min ble tydelig merket av dette, men jeg skal ikke klage på en så god karakter. x3

And theeeeree.. I'm switching to English now. This way, my English friends and other people I know who don't know Norwegian, can read my blog. Anyway, we went to Ila fengsel (prison) with my Sociology class today, which was pretty fun. Oh, and btw, I don't like snow (unless I can sit inside, wrapped up in a quilt and simply watch the beauty of it). It's official now, I'm so going to move to England or some other place when I grow up. That way I'll avoid all the chaos the snow is bringing every year. (I had to walk to the train station today! I'm too lazy for stuff like that. XD)

Ila was.. interesting. We had to wait for ages to come inside, and by the time they let us in, most of us had frozen half to death. Anyway, erm.. we got to talk to one of the leaders in B-gjengen (the B gang or whatever it's called in English, one of the biggest criminal gangs here in Norway), so that was interesting. He was actually pretty cool, but the only thing that bugged me, was his sort of.. extreme materialistic and egoistic behavior, if you get my drift. I mean, I am materialistic, I admit that, but I would never do anything illegal to attain my goals. The hard way where you actually have to prove your abilities is in my opinion the best way. It's not only about reaching your goals, but also about the way you reach them.

Imogen Heap <3

Kunsten å pakke

Jeg elsker å reise, men pakking og bagasje er virkelig ikke mine største yndlingssysler. Jo da, det er kjempekoselig og gir deg den gode feriestemningen alt før du setter beina på Gardermoen, men jeg ender alltid opp med å pakke altfor mye. Jeg er jo slett ingen morder, så jeg klarer ikke å "kill my darlings" verken når det kommer til skriving eller pakking av bagasje. Førstnevnte har gått greit i alle år, darlingsene mine har faktisk gitt meg veldig bra karakterer, men i sistnevnte er de av større (og tyngre) dimensjon.

På tross av den ikke så hjelpsomme bagasjen, gleder jeg meg selvfølgelig sinnsykt mye! Venezia, da, det er jo en drøm å endelig få dra dit. Det er liksom bare ett Venezia i verden, og ofte en "once in a lifetime experience". <3

Jeg hadde egentlig planer om å møte Kat i dag, men siden jeg ikke pakket noe i går, måtte jeg gjøre unna alt i dag, så jeg kunne ikke bli med til Camilla. Og så fikk jeg vite at Kat ikke kommer til Desucon! Det suger, Kattelatte.

Arrivederci, a dopo!

Karma, en rekke uforutsette hendelser og fisken som gjorde Tynne-Helena til Tykke-Helena

Jeg som hadde planlagt å tilbringe mesteparten av tiden i dag i sengen, bedagelig lat med laptopen på fanget. Høre på musikk, lese litt, se noen filmer/episoder etc, var noen av planene... Ting går ikke alltid som planlagt. Telefonen ringte, og som den naive sjel jeg er, tenkte jeg at det kanskje var noen av vennene mine som ringte, og jeg innstilte meg derfor på en lang og god samtale med hvem det enn måtte være. Jommen sa jeg smør! Det var sjefen, som lurte på om jeg kunne jobbe "nå med en gang, så snart som mulig??" Og jeg sier dere, mine venner, tanken på penger driver en langt. XD Så jeg jobbet fra sånn ca fire til elleve. Money <3

Nå har jeg fått litt mat i den fortapte skrotten for å holde meg i live, og sitter nok en gang på senga med laptopen på fanget. Jeg er ikke sliten i det hele tatt, føles som om jeg ikke har vært på jobben engang. Egentlig litt digg.

Mamma fikk forresten dårlig samvittighet da jeg påpekte at vi spiser altfor lite fisk til middag. Hun som har en utsøkt kantine på jobben, får jo i seg mer enn nok fisk om hun måtte ønske det, men med oss andre underpriviligerte familiemedlemmer er det vanskeligere. Det absurde i situasjonen er jo at både jeg og broren min faktisk har lyst på fisk, i motsetning til de fleste på vår alder. XD