Waves and summer breeze

I've done it again. I have forgotten about my blog, again. But seems like even dead blogs get reviews. *bows to the extraordinary Kat*

What is so new or special in my life at the moment that I need to write about it? Nothing. I'm sick and have been so for about a week now, I got Google Wave last night (checking out some of the extensions and stuff now), and am wondering about life's mysteries in general.

...I like planning my summer. It's the only thing I'm looking forward to now.
Seems like I'm going to Paris first, chilling in parks and eating crêpes and snails, then going off to Bulgaria (maybe I'll actually look like a normal, living human again after spending some time in the sun there, and not like this...pale vampire I see in the mirror every day). And then I fly over to the fabulous England! I seriously can't wait; I feel like an excited child.

What are your plans for the summer, then? *directs her question to the cat, since she's the only one reading the blog in the first place*

Wakening of the dead... watch out!

So here I am again, the Jesus of the bloggers, or something like that. I won't even bother to apologize for not updating in ages, because let's face it, no one reads this blog so I have no commitments whatsoever. It feels good. I honestly have no idea why I'm writing this now, but just...bear with me, eh? It was due to a comment by my girlfriend that I remembered I even had a blog in the first place. XD

Anyway! No time for interesting thoughts or ideas or any other fancy stuff I wish I could write- I'm off to see a youngster who's about a month old. His mom was married to my oldest cousin, until he died of cancer. I don't think I've seen her in....six years. Seven? Something like that. I'm looking forward to that.

....and I'll try to not forget about this place. 'till next time!

Matematiske formler and criminals who want to kill you in your sleep...not

Jeg følte av en eller annen grunn plutselig for å oppdatere bloggen min, så da la jeg fort fra meg mattebøkene (sitter og øver til prøve i morgen) og tenkte at shit au, når man først blir grepet av lysten, får man handle også.

Det skjer ikke egentlig så mye for tiden, meste er skolestuff og sånt. Jeg fikk 6 på engelskpresentasjonen min, da. Merkelige greier egentlig, jeg hadde kun sovet tre timer den natten og var så godt som død. Syntes presentasjonen min ble tydelig merket av dette, men jeg skal ikke klage på en så god karakter. x3

And theeeeree.. I'm switching to English now. This way, my English friends and other people I know who don't know Norwegian, can read my blog. Anyway, we went to Ila fengsel (prison) with my Sociology class today, which was pretty fun. Oh, and btw, I don't like snow (unless I can sit inside, wrapped up in a quilt and simply watch the beauty of it). It's official now, I'm so going to move to England or some other place when I grow up. That way I'll avoid all the chaos the snow is bringing every year. (I had to walk to the train station today! I'm too lazy for stuff like that. XD)

Ila was.. interesting. We had to wait for ages to come inside, and by the time they let us in, most of us had frozen half to death. Anyway, erm.. we got to talk to one of the leaders in B-gjengen (the B gang or whatever it's called in English, one of the biggest criminal gangs here in Norway), so that was interesting. He was actually pretty cool, but the only thing that bugged me, was his sort of.. extreme materialistic and egoistic behavior, if you get my drift. I mean, I am materialistic, I admit that, but I would never do anything illegal to attain my goals. The hard way where you actually have to prove your abilities is in my opinion the best way. It's not only about reaching your goals, but also about the way you reach them.

Imogen Heap <3

Kunsten å pakke

Jeg elsker å reise, men pakking og bagasje er virkelig ikke mine største yndlingssysler. Jo da, det er kjempekoselig og gir deg den gode feriestemningen alt før du setter beina på Gardermoen, men jeg ender alltid opp med å pakke altfor mye. Jeg er jo slett ingen morder, så jeg klarer ikke å "kill my darlings" verken når det kommer til skriving eller pakking av bagasje. Førstnevnte har gått greit i alle år, darlingsene mine har faktisk gitt meg veldig bra karakterer, men i sistnevnte er de av større (og tyngre) dimensjon.

På tross av den ikke så hjelpsomme bagasjen, gleder jeg meg selvfølgelig sinnsykt mye! Venezia, da, det er jo en drøm å endelig få dra dit. Det er liksom bare ett Venezia i verden, og ofte en "once in a lifetime experience". <3

Jeg hadde egentlig planer om å møte Kat i dag, men siden jeg ikke pakket noe i går, måtte jeg gjøre unna alt i dag, så jeg kunne ikke bli med til Camilla. Og så fikk jeg vite at Kat ikke kommer til Desucon! Det suger, Kattelatte.

Arrivederci, a dopo!

Karma, en rekke uforutsette hendelser og fisken som gjorde Tynne-Helena til Tykke-Helena

Jeg som hadde planlagt å tilbringe mesteparten av tiden i dag i sengen, bedagelig lat med laptopen på fanget. Høre på musikk, lese litt, se noen filmer/episoder etc, var noen av planene... Ting går ikke alltid som planlagt. Telefonen ringte, og som den naive sjel jeg er, tenkte jeg at det kanskje var noen av vennene mine som ringte, og jeg innstilte meg derfor på en lang og god samtale med hvem det enn måtte være. Jommen sa jeg smør! Det var sjefen, som lurte på om jeg kunne jobbe "nå med en gang, så snart som mulig??" Og jeg sier dere, mine venner, tanken på penger driver en langt. XD Så jeg jobbet fra sånn ca fire til elleve. Money <3

Nå har jeg fått litt mat i den fortapte skrotten for å holde meg i live, og sitter nok en gang på senga med laptopen på fanget. Jeg er ikke sliten i det hele tatt, føles som om jeg ikke har vært på jobben engang. Egentlig litt digg.

Mamma fikk forresten dårlig samvittighet da jeg påpekte at vi spiser altfor lite fisk til middag. Hun som har en utsøkt kantine på jobben, får jo i seg mer enn nok fisk om hun måtte ønske det, men med oss andre underpriviligerte familiemedlemmer er det vanskeligere. Det absurde i situasjonen er jo at både jeg og broren min faktisk har lyst på fisk, i motsetning til de fleste på vår alder. XD

OBJECTION! I object to the emptiness in my head!

Hvorfor skal det være så vanskelig å komme på noe å skrive noen ganger? Hvor blir det av alle tankene man hadde for bare noen øyeblikk siden? Hvor blir det av alle de gode idéene?

...vet dere, det hadde vært kult med et sted hvor idéer og tanker var samlet. En slags idéens verden. Tenk så utrolig kult det ville vært å være der, omgitt av (og ja, nå forstiller jeg meg nevnte verden som en merkelig surrealistisk fantasy-verden hvor idéene/tankene flyter rundt i mørket som små, vakre lys XD) idéer/tanker. Det minner meg egentlig litt om den gamle RPGen hvor jeg skapte et lignende univers for drømmer. Haha, så genialt morsomt det var! Får mimre litt med Eirik om det en av de kommende dagene. ;) Lanfear <3 uansett hva Ida sier. xD Jeg burde egentlig begynne på hele serien igjen (talking about Tidshjulet for de som ikke skjønner det), er jo noen av de siste bøkene jeg ikke har fått lest. Gah, får se når jeg gidder. I think I'm too lazy, is that a bad thing? o.O;

Jeg har vært kunstnerisk i dag! Jeg har faktisk tegnet! To tegninger, hvorav begge sugde noe så inn i hampen at det ikke er gøy engang. Men, jeg tegnet da i det minste! Det er tanken som teller. <- Og her er vi visst inne på det med tanker igjen. Av en eller annen sprø grunn kan jeg tydelig forestille meg Vegard si, på sin sedvanlig måte, noe ala: "Hva er en tanke egentlig?" Jeg tror vi burde begynne å diskutere mer igjen, så kanskje jeg slutter å høre stemmen hans filosofere i hodet mitt. XD Men jah, jeg følte meg rett og slett litt flink, siden jeg var litt kunstnerisk. Og nå lurer jeg på om jeg ikke skal være flink igjen og skrive litt. Art and writing, I'm such a good girl today. I'm so going to heaven. <3 Tror dere på himmelen (på den "etter døden-måten") forresten?

It's all thanks to the cat

Raggen har fått seg blogg! Dere burde nok for sikkerhets skyld ta en titt ut av vinduet nå i tilfelle verden er i ferd med å gå under. Det ville jo vært for sørgelig om det siste dere så her i livet var bloggen min, eller hva?

Dere kan takke (eller skylde på, kommer an på hvordan dere ser på det) Kat for denne ..uh.. nyetablerte investeringen i bortkastet tid.

Nå er jeg ærlig talt for trøtt til å finne på noe særlig mer å si, men det kan jeg jo alltids ta en annen gang. Er jo i grunnen det man har en blogg til, er det ikke?
Oh, ja. Fedoraen på bildet er obligatorisk her i denne bloggen. Kanskje jeg skulle ha en i hver eneste post? .... o.o Da må jeg i så fall enten poste jævlig få innlegg eller finne svært mange bilder... Glem at jeg sa noe. xD